14 av gutta på dette bildet er fra Larvik, én er fra Sandefjord og én fra Tønsberg. 2024-utgaven av Fram blir den mest lokale – og yngste – på veldig mange år.
– Det viser at vi ønsker å satse lokalt, men også at det er høyt nivå lokalt. Dette er ikke spillere som bare er her for å fylle en lokal kvote. Det er spillere som er gode nok til å bidra på nivået vi er i dag. Og som også kan bidra på et høyere nivå, enten det blir med oss eller med noen andre, sier spillende assistenttrener og «superveteran» Mac Laham (28).
Selv om han i utgangspunktet er fra Strømmen insisterer Mac på at også han føler seg som larviking. Fram har varslet en økt satsning på lokale krefter i årene som kommer, samtidig som vi selvsagt fortsatt skal supplere stallen med gode spillere utenfor eget fylke – slik vi også har i dag.
Gjennomsnittsalderen på de 16 spillerne på bildet – der mange blir sentrale spillere kommende sesong og alle unntatt én har vært på banen i vinterens treningskamper – er 19,3 år!
– Vi kommer nok aldri til å få en tropp på 20 mann der alle er lokale. Men problemet tidligere har vært at for mange spillere har vært utenfra, og så har de lokale vært i mindretall. Vi har mye talent, kompetanse og kvalitet her i byen. Sånn har det vært i alle år. Men vi har ikke alltid sett dem, sier trener Andreas Drugge.
Og ikke bare er spillerne på bildet lokale, mange av dem er også helt i startgropa av sin karriere. Flere av dem, som 2007-modellene Simer Keflesus, Ole Vandbakk-Rüther og Theodor Evensen, har alle figurert i vinterens treningskamper.
Av de 16 lokale er fem spillere født i 2007, én i 2006, fire i 2005, én i 2004, én i 2003, én i 2002, to i 2000 og én i 1997.
– Er det realistisk å se mange av de unge når alvoret starter?
– De har allerede vist hvilket nivå de holder i treningskampene. Noen har vi fått øynene opp for i vinter, og noen har vi kjent til tidligere. Vi kan nok fort stille med et lag med åtte av de yngste på banen i år, absolutt. Kanskje vil ikke alle spillere 90 minutter sammen, men at vi får noen av dem på banen ser jeg på som en stor mulighet, sier Drugge.
Og legger til:
– Jeg tror det er viktig både for publikum og næringslivet å se at det jobbes lokalt. Det er mange som kjenner mange. Når de ser at vi jobber systematisk over tid, så tror og håper jeg det kan være vinn-vinn for alle.
Marius Jacobsen er nesten å regne blant veteranene på laget i en alder av 24 år. Han har vært i klubben siden 2020, men har aldri hatt så mange larvikinger rundt seg i garderoben som nå.
– Ikke i nærheten. Dette er første året der vi faktisk har noen lokale å bygge rundt, som har bidratt både i 2. divisjon i fjor og så kommer til å være veldig sterke bidragsytere i år. At vi er så mange lokale er veldig positivt for byen og klubben, sier han.
Martin Anthonsen Wurschmidt (18) håper den lokale identiteten i A-laget også viser seg på tribunen i sesongen som kommer.
– Det blir flere som kommer på kamp når du kjenner dem som er ute på banen. I år kunne vi stilt en ren Larvik-ellever og Larvik-benk i én og samme kamp. Så hvis alle de kan ta med seg foreldrene pluss en besteforelder, så begynner vi allerede å fylle opp tribunen ganske godt, sier han og gliser.
Det hører imidlertid til historien at deler av Anthonsen-slekta ikke er kjent for å sette sine bein altfor mye i Framparken – selv om bestefar Terje kom på en sjelden visitt i fjor. Og attpåtil vant landslagstrøye!
– He-he, det skal godt gjøres å få med Anthonsen-folka ned på Fram. Terje var et par kamper i fjor, men jeg vet ikke om det blir noen kamper i år, sier Martin.
Før Marius Jacobsen tar ordet:
– Én ting er at det trekker publikum. En annen er at klubbene rundt i Larvik kanskje får øynene opp for Fram også. At det er noe på gang her, at det går an å utvikle seg som spiller her og jage et høyt nivå i Larvik også, sier han.
Fram møter Stavanger-klubben Madla til første seriekamp på bortebane om ganske nøyaktig én måned – den 6. april.
– Hvordan synes du det ser ut med én måned igjen?
– Brikkene begynner sakte, men sikkert å falle på plass. For det første begynner treningsgruppa å bli bra, og det fylles opp i alle ledd. I tillegg er treningskulturen vesentlig bedre enn tidlig i januar. Da var det litt glissent her. Men nå har det kommet nye på plass, folk har vent seg til kula og nivået på trening blir stadig bedre, sier Marius.