«Hated, adored, never ignored» er mantraet til en av de store fotballklubbene på balløya. Beskrivelsen passer på mange måter også fotballfilosofien til Kjetil Kristoffersen (55) – som har fått jobben med å få Fram vekk fra nedrykksplass.
– Skal jeg ta fram ydmyk-genet eller skal jeg være ærlig?
Kjetil Kristoffersen går rett på sak, slik lagene hans går også er kjent for å gå strakeste vei mot mål.
– Det er vel best å være seg selv? svarer vi.
Og det er Kristoffersen, både i de 16 minuttene intervjuet pågår, og sannsynligvis i enda større grad når han samler A-laget for første gang etter ferien 13. juli. 12 dager senere møter vi tabelljumbo Bjørkelangen til den første av 14 «cupfinaler» utover høsten.
«We are in hell right now»
Det er Kristoffersen som bruker begrepet «cupfinaler», og han snakker også om «The Great Escape». For selv om under halvparten av sesongen er unnagjort, står Fram med ni poeng på de 12 første kampene.
– I fjor rykket Fredrikstad og Flint ned med henholdsvis 29 poeng og 25 poeng. Dette er en kanonvanskelig oppgave, men vi skal klare det sammen. Som Al Pacino sier: «We are in hell right now.» I tiden framover må vi være samlet: ikke tenke, ikke føle. Det kommer til å være noen som er uenige, men det viktigste er følgende: én kamp, nullstille, neste kamp, nullstille. Ikke tenke tabell eller noen ting. Det henger 14 epler på treet, og vi må høste i hvert fall åtte av dem. Kanskje flere, sier han.
«We are in hell right now» er et Al Pacino-sitat fra filmen Any Given Sunday, som inneholder en legendarisk scene der Pacino holder en pep-talk i pausen av en kamp. Kjetil Kristoffersen er selv motivator og foredragsholder av yrke – og vet et par ting om hvordan man kan få ut det beste av en gruppe.
Også en gruppe som kanskje henger litt med nebbet.
– Hvilke knapper kan du trykke på i en sånn situasjon?
– Det er viktig å ufarliggjøre fotballen litt også, skape frihet i gruppa og se muligheter i stedet for begrensninger. Det er ikke så jævla høyt nivå vi skal ut og møte. Vi skal ut i Norsk Tipping-ligaen på nivå fire. Det er ikke Real Madrid på motsatt halvdel. Selvfølgelig kan vi vinne mot alle lagene i denne avdelingen. Ikke bare kan vi, men vi bør ha som målsetting å vinne mot alle lag. Ingen av lagene vi møter er fantastiske, sier Kristoffersen.
Og legger til:
– Ja, vi kommer til å tape noen kamper, og det må vi tåle. Kanskje spiller vi noen uavgjorte også. Men vi må ha åtte av de eplene opp i kurven.
– Du snakker om å ufarliggjøre. Hva sikter du til da?
– Jeg lever litt etter dinosaur-tankegangen. Det er 65 millioner år siden de døde ut, og det er jo lenge siden, det. Men de var på jorda i 170 millioner år før det. Vi lever kanskje i 80 år, og nå har vi 100 dager som betyr mye for oss. I verdenssammenheng er det ikke så viktig. Folk kan senke de jævla skuldrene sine, stå samlet, ikke tenke eller føle, og bare gå for det hver jævla uka. Så enkelt, og så vanskelig, svarer Kristoffersen.
Slik er fotballstilen hans
Når vi først er inne på dinosaurene: onde tunger vil kanskje hevde at Kristoffersen tilhører fotballens dinosaurer, nærmest som en ekstrem utgave av Drillo, der alt av innkast på motstanderens halvdel skal kastes langt inn foran mål, dødballer godt inne på egen halvdel slår inn i motstanders boks og så videre.
Kristoffersen legger ikke skjul på at det blir en del langpasninger. Samtidig ønsker han å nyansere oppfatningen av at han spiller en rigid fotball som ikke finnes utviklende for fotballspillere.
– Det er en myte om at mine lag bare slår langt. Ja, vi slår en del langt. Jeg skal ikke nekte på det. Men det er aller mest mann mot mann-spillet som kjennetegner stilen min, som gjør at vi får brudd i veldig gunstige posisjoner. Den stilen førte Eik Tønsberg til poengrekord og opprykk til 2. divisjon med 23 seirer, to uavgjorte og ett tap, før vi ble nummer tre i 2. divisjon året etter som nyopprykket lag. Fordi vi var så jævla dyktige på akkurat den stilen. Dette har jeg tenkt å gjennomføre i Fram også.
– Har du spillertypene som kan utføre stilen din?
– Jeg tror jeg kan spille slik med alle mulige lag. Jeg har sett på flere av kampene til Fram, og skal bli enda bedre kjent med den i tiden framover. Men det er ikke sjelden jeg har fått spillere som har prestert litt middels, til å prestere veldig godt på kort tid. Så de kommer til å løfte seg, hver enkelt spiller, mest sannsynlig. Såpass selvtillit har jeg. Jeg er ikke redd for at de ikke skal tilpasse seg stilen min. Men det blir en omveltning for de. Det er lav risiko, hurtige angrep, mann mot mann og syke på dødball. Vi scoret 38 på dødball da vi rykket opp med Eik. Vi var Norges beste på dødball da. Men det handler egentlig om å få ballen oftest mulig inn i 16-meteren til motstander, sier Kristoffersen.
Han snakker nærmest på inn- og utpust om dette temaet, og nevner også Drillos mentor Charles Reep, som ble 98 år gammel og døde i 2002.
– Han var regnskapsfører, og analyserte 40 av sesongene i de engelske ligaene for å finne ut hva som betyr mest for resultater uavhengig av tidsepoker. Han fant én fellesnevner: ballen må oftest mulig inn i 16-meteren til motstanderen. Det er ganske logisk. Du ser det i slutten av kampene når lag trenger scoring, da dunker de ballen inn i 16-meteren. Når de ikke er så desperate spiller de gjerne ball på egen banehalvdel. Jeg er direkte der, så det blir en omveltning.
Cocky-Kjetil
For selv om Kristoffersen er cocky, er det liten grunn til å være cocky som Fram-patriot om dagen. Ni poeng på 12 kamper og tredje sist på tabellen er utgangspunktet. Med 15 scoringer er det bare de to lagene under oss – Brumunddal og Bjørkelangen – som har scoret mindre.
– Hvordan er filosofien din på siste tredel?
– Der har spillerne stor frihet. Jeg flytter mye folk høyt i banen, så vi har masse folk i boks når det kommer innlegg. Vi kjører med vingbacker som pusher innlegg. Det er veldig gøy for vingbackene med denne stilen. Egentlig veldig moro for alle, for det blir mye mål.
– Moro for midtbanespillerne også?
– Som sagt, det blir en omveltning. Men du kommer til å se at folk som ikke skjønner hvor gode de er én mot én plutselig tenker «faen, jeg er jo bra én mot én.» Du får brudd i gunstige posisjoner. Vi må tenke på at det som har vært nesten ikke har gitt mål framover, og nesten ikke poeng. Så denne endringen vil mest sannsynlig føre til noe bedre, svarer Kristoffersen.
Samtidig har en stor andel av Frams baklengsmål denne sesongen kommet etter stygge balltap på egen halvdel, og den type baklengsmål har Kristoffersen ambisjoner om å fjerne helt – mer eller mindre.
– De baklengsmålene blir det lite av. Du ser det i VM nå også, se på Ståle mot Senegal, der Norge slår langt mot Sørloth. I internasjonal fotball føler jeg egentlig at jeg har ligget i forkant. Jeg velger å være så cocky å si det. Det enorme fokuset på ballbesittende fotball er litt på retur, sier 55-åringen.
Før han understreker:
– For å være helt ærlig, så driter jeg i hvordan vi får poengene nå. Vi kan stå her 1. november med berget kontrakt. Jeg har alltid likt Fram. En arbeidsklubb med fighting faces. En klubb som alltid kommer tilbake. Sånn er det med Ørn, Eik og Fram, det er klubber som aldri gir seg. Nå står vi i dritten. Vi må opp derfra. Jeg håper folk i byen stiller opp på matcher, men til syvende og sist er det ingen andre som kan hjelpe oss. Dette må vi gjøre selv.