Martin Wurschmidt drar til USA for å spille collegefotball

Han kommer fortsatt til å kalle det fotball, og ikke «soccer». Men nå prøver Martin Anthonsen Wurschmidt (19) lykken i USA – etter å ha blitt plukket opp av University of Evansville og fotballaget der.  

Allerede 1.august reiser Martin over dammen, før skolen starter fem dager senere. Den første kampen for Evansville – som spiller på øverste nivå i collegeligaen og har kallenavnet «Aces» – er 10. august. 

Det betyr at han har tre kamper igjen i Fram før avreise: mot Vigør førstkommende helg, så Odd 2 borte, og til slutt Brodd i Framparken 13. juli. 

– Hva innebærer dette eventyret for deg? 

– Det betyr videre studier, i kombinasjon med fotballsatsing. Jeg liker å kalle det videregående skole på steroider, hvor man samtidig kan komme en god vei med fotballen. Er man dyktig og heldig kan man bli draftet opp til MLS, eller serien under der, forklarer Martin. 

Sportssjef Mac Laham synes det er leit å miste Wurschmidt, samtidig som han uttrykker stor forståelse for valget. 

– Martin er en flott fotballspiller og en fantastisk gutt. Vi skulle ønske vi kunne beholde ham og utvikle ham videre her, men vi forstår også veldig godt avgjørelsen han har tatt. Vi ønsker Martin masse lykke til, og dørene til Framparken er alltid åpne for ham, sier Mac. 

– Det blir litt rart å reise fra Fram. Jeg går fra en forutsigbar og trygg hverdag til noe helt annet. Jeg kommer til å savne både klubben, lagkompisene og gressmatta her, sier 19-åringen. 

Uten stipend koster et skoleår ved University of Evansville rundt 600 000 kroner i året. Over fire år – som er det planlagte studieløpet til Martin – utgjør det nærmere 2,5 millioner kroner. 

Men Fram-stopperen har imponert skolen såpass at han er innvilget fullt stipend. 

– Det er noen småsummer her og der som må betales før jeg skal over. Men når jeg ellers får dekket utgiftene på 600 000 kroner årlig i fire år, så var det litt vanskelig å si nei til det tilbudet, sier han. 

Universitetet i Evansville – som kan minne om et Harry Potter-slott – ligger helt sør staten Indiana. På grensa til Kentucky, eller som Wurschmidt sier det: «borti countryland». 

– Det passer meg fint. Jeg er glad i countrymusikk, gliser han. 

– Hvordan dukket denne muligheten opp?

– Jeg deltok på en såkalt «tryout» i midten av desember. Det var en samling i Lillestrøm-hallen der man melder seg på, og så blir man plassert sammen med mange andre som har gjort det samme. Både fra eget årskull, og de som er litt yngre og eldre. Vi var 14 spillere på hvert lag, og spilte to kamper. Det kom trenere over fra USA og kikket på, og hvis de likte det de så, kom de bort og pratet med deg. 

– Og du var åpenbart en av dem de ville prate med? 

– Universitetet jeg skal til var faktisk ikke der. Men kampene ble tatt opp på film, så de så meg på video noen dager senere. Og så ble jeg kontaktet på e-post av skolen, og gjennomførte et møte på Zoom. Jeg hadde litt forventninger til den samlingen, men visste ikke at at det skulle gå såpass bra som det gjorde, sier han. 

Martin har snakket en god del med en annen nordmann som allerede har gjennomført sitt første år i Evansville. Han heter Audun Engen Vik, er sønn av den gamle kombinertkongen Bjarte Engen Vik, og har både vært innom Rosenborg-akademiet, aldersbestemte landslag og PostNord-klubber som Levanger og Nardo. 

– Bestekompisen til Audun der borte er en italiener som har sittet på benken i Serie A for Udinese, så da tenker jeg at det må være et ganske greit nivå på fotballen der borte. Jeg reiser over til USA sammen med en annen kar fra Asker, så da blir vi tre nordmenn på laget. 

Martin vet ennå ikke helt hva han skal studere, men antyder at det kan være noen muligheter innenfor business marketing og sports management. 

– Hvordan blir studier prioritert opp mot fotballen? 

– Fotballen blir ganske heftig prioritert. Det er ganske naturlig når man kommer på college med sportsstipend. Men man må også gjøre en innsats på det akademiske for å få lov til å fortsette gjennom de fire årene. Man skal bestå noen eksamener og så videre underveis. Det blir en god kombinasjon.

Samtidig vet Martin at han må levere sportslig underveis også, og ankomme universitetet i god forfatning. 

– Det er faktisk folk som omtrent er blitt sendt på første fly hjem, etter å ha gjennomført noen treninger uten å være i nærheten av nivået som forventes. Forhåpentligvis skjer ikke det med meg. Det første som skjer når jeg kommer over er en «beep»-test. Så jeg kommer ikke akkurat til å ligge og sole meg i de to ukene etter Brodd-kampen og avreise. Jeg kommer nok til å løpe den testen omtrent daglig, sier han med et smil. 

– Du glemmer oss ikke helt selv om du reiser til andre siden av kloden? 

– Nei, nei. Jeg kommer tilbake igjen i mai neste år, for sommerferien starter ganske tidlig der. Planen er å komme tilbake, og trene med Fram før jeg reiser tilbake igjen i august. Og så kommer jeg selvsagt til å følge med gutta videre, sier Martin.